Intervju med Morten Langhoff

Lørdag 20.september dro jeg på besøk til kunstner Morten Langhoffs atelier i Heggedal, i forbindelse med Kunst Rett Vest-prosjektet. Det første som slo meg da jeg endelig hadde funnet frem til hans verksted, var hvor rotete alt var der. Telefonnumre skrevet opp på veggen, maling kastet om seg på hver en vegg, og hundrevis av lerreter, med uferdige motiver i hver en krik og krok. Men det jeg likte det. Jeg fant det svært fascinerende å få en titt inn i Mortens tenke- og avkoblingsplass, som Morten selv kalte det. 

Allerede før intervjuet hadde startet, hadde jeg fått mange nye inntrykk av Morten.

Han er først og fremst en mann som er veldig velkommen, inkluderende og gjestfri. 

Da han endelig fikk tid til meg, tilbød han meg kjeks og kaffe. Og ikke bare det, gjestene fikk drikke kaffe av noen krus han selv hadde laget, og som egentlig var til utstilling. Disse syntes jeg var kjempe flotte, og begynte å hygge meg med en gang. På 1 minutt hadde det gått fra en tanke om et små-pinlig intervju, til et uformelt besøk.

Morten hadde aldri en drøm eller plan om å bli kunstner når han ble «stor». Han er opprinnelig dansk, og flyttet til Norge i tidlig alder med familien. Rundt om i Norge flyttet de også mange ganger, hvor de til slutt endte opp i Bærum. På skolen var han flink, og på videregående gikk han realfagslinjen. Han var ikke veldig opptatt i den alderen, av hva han ville bli, i forskjell fra klassekameratene som ville bli blant annet leger og advokater. Så han bare gjorde som alle andre. Men hadde alltid vært glad i å tegne. Aldri bevisst, men han likte alltid å skrible og skisse ned i skolebøkene sine. Kunstinteressen kom nærmere gradvis, forteller Morten. Da han var 19 begynte han med tegnekurs. Når han var 21 år gammel bestemte han seg for å flytte til Paris, mest for å lære seg fransk. Planen var å bare være der noen måneder, men oppholdet i byen ble fort til 11 år. Gjennom disse årene fullførte han to forskjellige skoler. En forskole og en kunstskole. Etter det studerte han grafikk og trykk på Kunst og Håndverkskolen i Oslo. Men Morten ønsket mer, og tenkte at han ikke bare ville være en kunstner, men også en smart kunstner, og bestemte seg for å studere kunsthistorie. Dette studerte han i 5 år og tok en master. Siden har han vært kunstlærer i 11 år i Oslo, før han bevegde seg mot Røyken, og har vært lærer på Røyken Videregående i 4 år. I 53 sammenhengende år har han nå drevet med kunstnerisk virksomhet.

Mortens atelier + noen av de mange besøkende!

Morten forklarer at han aldri planlegger motivet før han begynner å male. Dette er fordi han syntes det er mye mer interessant og mer gøyalt å male hvis maleriet stadig er i forandring. Noe som vanligvis er teknikken og fremgangsmetoden hans. For i motsetning til meg og veldig mange andre, syntes Morten det er aller best om maleri ikke ble slik han hadde tenkt. Da kan han nemlig omgjøre motivet og utvikle det til nye ideer. Jeg var ikke lenger bare interessert i fullføre mitt intervjuoppdrag med de ferdigskrevne spørsmålene, men blitt veldig nysgjerrig på alt i fra fremgangsmetoder til hva Morten tenkte om kunst.

Han har alltid holt seg til de samme materialene og teknikkene, men endret seg i inspirasjon og motiver. Morten holder kun på med maling, men pleier å bytte mellom akvarell og oljemaling, men oljemaling er favoritten, for den er det lettest å gjøre om, og male over. En teknikk han syntes er en av de mest spennende er, om han en kveld har holt på med et maleri og ikke er fornøyd, heller han bare vann over, og venter over natten. Neste morgen er motivet blitt et helt annet.

Han viser meg et bilde i akvarell, som han har laget samme motivet flere ganger. Jeg lurte da på om han ikke syntes det var kjedelig å lage samme motiv mer enn en gang. Dette syntes han ikke overhodet. For ved hjelp av for eksempel «vann-teknikken» hans, endte det endelige resultat med forskjellige uttrykk hver gang.

Morten har aldri klart å leve av kunsten sin, og har derfor læreryrket ved siden av. Han forklarer at noe av det kjedeligste med å være kunstner er i forhold til lønningen. For hvis han stiller ut eller selger verkene sine, noe som ofte gjør, så vet han aldri når han vil få betalt. Det kan være om noen måneder eller om flere år, sier Morten.

Når jeg spør han om det er noe han ønsker å formidle med kunsten sin, så smiler han og sier «nei». Så gjentar han et sitat han lærte av sin franske kunstlærer i Paris, «Hvis du kan si det med ord, bør du ikke male». Kunsten skal forklare seg selv, med andre ord, forklarer Morten.

Har kunsten din noen funksjon i samfunnet, syntes du, spurte jeg han. «Det er nok noe jeg ikke er så flink til», svarte han da. For han vet om mange kunstnere som uttrykker sine meninger innenfor politikken, krig eller miljø i kunsten sin, eller fungerer som et virkemiddel for samfunnet. Men dette er ikke noe Morten er så veldig interessert i. Han har heller en mening om at kunst er en arena for hver individuelle person å holde på med, men også for tilskuer. Kunst er befriende, fører med seg mye glede og skal fungere som en tidsklem, i det for eksempel hverdagslige stress. Han mener kunst skal berike mer enn å være nyttig. Den eneste funksjonen han mener kunst skal bære med seg, er å få folk til å tenke, ikke på hva kunstneren har tenkt, men hva en selv tenker og assosierer med kunstverket.

Dette bildet skal forestille en middag han hadde med sine lærerkolleger tidligere i år. Personen lengst bakerst i midten, er en lærer av meg, Heidi. Dette var gøy!

Jeg selv har alltid trodd at kunstnere omtrent alltid har tanke eller noe symbolsk bak kunsten sin. Men ikke Morten. Dette lurte jeg spesielt på etter å ha sett på de forskjellige bildene hans, med tanke på at flere av motivene var en blanding av naturalistisk og abstrakt, sammen med et voldsomst fargebruk. Her var jeg overbevist om at det var forskjellige meninger, budskap og fargesymbolikk som sto bak. Derfor var det kanskje noe som overasket meg litt at Morten hadde absolutt ingen mening bak det, utenom fargekontraster og at det skulle dekorativt. Så dette syntes jeg var interessant.

Jeg spurte han også om hvorfor mennesker var såpass gjennomgående i kunsten hans. Om det gikk på menneskets psyke eller fysikk. Svaret var at han syntes det er mest interessant å tegne dem, i de alle forskjellige bevegelsene mot hverandre, i helst store folkemengder. Dette skaper spennende kontraster og mange forskjellige kanter, forklarte han.

Jeg spurte hva favorittbildet hans var, og selv om han ikke var helt sikker, var dette et

av favorittene.

Jeg takker Morten Langhoff igjen for sin gjestfrihet og at han tok seg såpass god tid til meg og mitt intervju. 

-JSD